Det er mange i dag som er i den situasjonen jeg var i. Det er urovekkende mange som sitter eller ligger hjemme, tomme for livsenergi, og mange med kroniske smerter. Det både ungdommer, unge voksne og eldre. Mange vet verken hvorfor de har blitt syke eller hvordan de kan bli bedre igjen. Andre aner kanskje at de har jobbet for hardt og for mye, men forstår ikke hvorfor energien ikke kommer tilbake etter uker, måneder eller år med «hvile». For 7 år siden var jeg sikker på at jeg ble syk fordi jeg hadde for mye stress i livet mitt. Min arbeidsbyrde var litt for høy, og arbeidsgiver burde ha passet bedre på meg. De burde ha sett at jeg slet meg ut, og de burde ha avlastet meg slik at stressfaktoren ikke var for høy. Da hadde jeg kanskje aldri møtt veggen.

 Her begynte min reise.
Over en ganske kort tidsperiode ble jeg dårligere og dårligere. Det begynte med at jeg satt i flere dager i strekk og gråt i sofaen. Jeg klarte ikke stoppe og gråte, og jeg klarte heller ikke spise noe særlig. Etter en stund kom dagen da jeg ikke klarte å stå opp av senga. Jeg ble avhengig av mye hjelp. Ofte ble jeg båret rundt i huset. Dagene jeg trodde jeg var i fin form kunne jeg ta bussen til butikken, og jeg endte gjerne opp sittende et sted på asfalten mens jeg ringte etter noen som kunne hente meg.
Jeg var redd for at jeg aldri kom til å bli bra igjen. Jeg syntes det var urettferdig, jeg som alltid har levd så sunt. Jeg var ikke i tvil om at det først og fremst var stress og arbeidsplassens manglende evne til å ta vare på meg som hadde skylden.

 

Det første skrittet.
Jeg var som sagt overbevist om at jeg hadde levd et sunt liv. På mange måter var nok det riktig: jeg lagde all mat fra bunnen, spiste mye økologisk og jeg var sterk og i god form. Det var mer enn mange av mine venner kunne si.
Da jeg ble syk spiste jeg lite, kanskje klarte jeg bare å spise en ting daglig i perioder. Plutselig ble det veldig tydelig for meg hva den ene tingen jeg hadde lyst på var. Det var sukker. Mer presist var det sjokolade. De siste årene før jeg møtte veggen hadde jeg spist opp til flere 200g sjokolader ukentlig, men alvorlig talt, de fleste andre mennesker spiser vel også godteri?

Det aller første, livsviktige skrittet jeg tok i riktig retning, mot bedre helse og nytt liv, tok jeg den dagen jeg virkelig forsto at det verken var arbeidsgiveren eller stresset sin skyld at jeg nå var syk. Det var min egen skyld. Kanskje var arbeidspresset for høyt, eller kanskje var det borreliainfeksjonen som startet det hele. Men, det var bare jeg selv som, mer eller mindre bevisst, hadde tatt valget om å spise betennelsesfremmende mat, nedprioritere både fritidsaktiviteter og søvn, ikke ta ut full fødselspermisjon og jobbe for mye. Jeg sa aldri nei til ekstra jobb, for jeg definerte min verdi ut ifra arbeidet jeg gjorde med elevene, og jeg var hellig overbevist om at ingen andre kunne klare å ta min plass.

Det var først da jeg forsto dette at jeg visste at det var god sjanse for at jeg kunne bli frisk igjen. Det var ikke sånn at jeg en dag rundet et hjørne, og ble angrepet av utbrenthet. Jeg hadde gjort noe feil. Jeg hadde ikke gjort det med vilje, og jeg var heller ikke helt sikker på hva jeg hadde gjort, men min erfaring med feil er at man kan lære, velge annerledes, og da kan de som oftest rettes opp i. Jeg visste også at dersom jeg ikke klarte å bli helt frisk, kunne jeg velge å gjøre det absolutt beste ut av det nye livet jeg hadde fått tildelt. Jeg forsto at det var jeg som hadde ansvaret for meg selv, og da jeg virkelig forsto det, var jeg fri.

 

Det andre livsviktige skrittet.
Med min nye, utvidede forståelse av begrepet selvansvar, ble jeg i stand til å ta det neste livsviktige skrittet mot helse. Jeg bestemte meg for at absolutt alt jeg puttet i munnen av mat, skulle være av en slik kvalitet at det førte meg nærmere målet: helt frisk. Jeg valgte blant annet bort sjokolade (av den usunne typen) og raffinert sukker. Selv på de dagene jeg syntes aller mest synd på meg selv, lot jeg ikke mitt eget ego få overtale meg til at jeg fortjente en is, bare i dag. Hvis jeg bare klarte å spise en ting den dagen, lagde jeg en smoothie eller en shake med råkakao, alger og de beste fettsyrene jeg kunne få tak i. Ettersom jeg hadde innsett at jeg med stor sannsynlighet hadde gjort noen feil på dette feltet tidligere, måtte jeg krype til korset og få hjelp av andre. Ikke av VG, Dagbladet eller naboen, men av smarte, oppdaterte folk utdannet innen ernæringsfaget. Jeg leste meg opp på forskning, og skaffet meg gradvis en bred bevissthet på feltet. Jeg husker ikke om jeg merket noen forskjell den første måneden. Det er ikke sikkert jeg merket forskjell den andre måneden eller den tredje måneden heller, men uhyre sakte, en millimeter om gangen, kravlet jeg meg fremover mot helse.

 

Trenger du hjelp til å skreddersy et kosthold som kan bringe akkurat deg tilbake til balanse og helse? Jeg er i dag under utdanning til å bli Biopat, og fikk akkurat toppresultat på min eksamen i Naturmedisinsk filosofi, kost og ernæring, urtemedisin og immunterapi. Bestill time til kostholdsveiledning her.

Share This